Vi er energi

Vi er energi

Jeg må til tider ha et annet fokus en Covid som har vært hovedtemaet mitt siden den kom, og et av de mange emnene jeg har lest en del om er vitenskapelige artikler, forskning, kombinert med det jeg selv føler, kjenner og sanser når det gelder menneskets tankegang og personlig utvikling. Hva mennesket består av, og hvilke krefter som styrer mennenskets valg og resulterer i dets handlinger. Hvorfor trigges  reaksjoner, hva bestemmer evnen for læring, hvorfor har noen medfølelse og empati, mens andre har det ikke? Har funnet en masse med puslespillbiter jeg aldri har kunne sette ord på.

Min interesse for dette begynte som 14 åring da jeg en gang leste en vitenskapelig artikkel om den energien vi består av. Faktisk ble det dette som skapte min interesse for vitenskap. Man må forstå menneskets energi, Universets energi, for å finne livets mysterier, tenkte jeg ganske tidelig. Nikola Tesla er kanskje favorittvitenskapsmannen min, en egen vrangpeis som nektet å gå på opptråkkede stier, akkurat som jeg sjøl er! Ler! Føler meg litt sånn kompis med han... 😜! Jeg var ung den gangen, og jeg har gjennom hele livet begått en masse dummheter, likevel så tenker jeg ofte på ordene den tyske pedagogen og forfatteren, Nikolaus Cybinski sa en gang: "Som regel kommer alderens klokskap for sent. Livets dumheter er begått.". Ingen er ufeilbarlige og alle gjør vi feil. Spørsmålet er bare, er vi i stand til å lære av våre egne feil, er vi i stand til å lære av historien?


Tesla skrev en gang:

"Hvis du vil finne universets hemmeligheter, tenk på energi, frekvens og vibrasjon"

Dermed så flyttet jeg fokuset over fra det jeg så og observerte, til dette med energi. Siden ingen snakket om dette den gang, så begynte jeg å lete etter stoff på egen hånd. Jeg fant tidlig ut at i stedet for å la folk få hjernevaske med sine egne ideer, så ville jeg hjernevaske meg selv ved å trenge inn i den faktiske forskningen som ble gjort av vitenskapsmenn som hadde forskning i sitt hjerte og ikke bare forsket på tanke om økt profitt. Ikke så enkelt den gang, siden internett og google ikke fantes. Likevel så slukte jeg det jeg fant med den største iver. Jeg letter etter puslespillbiter jeg kunne sette inn i min forståelse av verden. Jeg ble en gang vist noen bilder, der en hånd uten en finger ble fotografert med en spesiell teknikk. En plante fikk klippet bort et blad. Man tok så bilder ved hjelp av denne teknikken, og på bildet så kunne man se et omriss av fingeren som hadde vært borte i mange år. Det samme der hvor dette bladet på denne planten hadde vært. Dermed var jeg sikker på at et legeme og energien vi besto av var seperate, men likevel samme enhet, akkurat som en hånd i en haske.


I et barnesinn, setter dette i gang tanker, hva er vi egentlig for noe? Jeg begynte å se på kroppen som et skall, den egentlige Helge, de egentlige menneskene jeg møtte i min verden, besto av dette skallet og i form av en uendelig energi. Hvorfor uendelig? Fordi fysikken forteller at enegi ikke kan taes bort, men kun omdannes til annen energi.  Det var da interessen min for kvantefysikk kom, en vitenskap som den gang ikke var akseptert i motsetning til nå. Likevel så var det der jeg fant svar som jeg personlig følte var riktig, og da hjalp det ikke hvor mye verden lo av dette fordi menneskene rundt meg mente de visste bedre.


Vi lærer siden barnsben å gå på opptråkkede stier hvor alle andre har gått før. All vår kunnskap baserer seg på det vi blir servert. Man oppfordrer og ber studenter tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre. Man kjenner til prinsippene, men menneskets natur gjør at vi ikke følger disse prinsippene likevel, på grunn av naturen vi besitter, påvirkningene vi har blitt indoktrinert med fra omgivelsene rundt oss. Når de så gjør dette, så dømmes mennesker nedenom og hjem fordi disse ikke går på disse opptråkkede stiene verden setter for dem. dermed stopper utviklingen opp og man går egentlig bare i ring uten mål og mening. Skal fortelle et eksempel på dette.

Barometeret 

Oppgaven noen studenter fikk for noen år tilbake til eksamen lød slik: - «Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer.»

En av studentene svarte: «Man kan binde et barometer til en snor og låre barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lengden av snora pluss diameteren på barometret.»

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket på eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor han skulle vise sine generelle fysikkunnskaper. I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, foreslo studenten følgende:

Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.

Hvis det er solskinn, kan man måle høyden av barometeret, og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, det er en enkel sak ved proporsjonsregning.

Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometeret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).

Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i «barometerlengder» for senere å legge dem sammen.

Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometeret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differansen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.
Studenten forklarte videre: «Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at han skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.»

Studenten bestod eksamen. Han het Niels Bohr; den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.

Vi kan skape vår egen fremtid

De fleste mennesker driver rundt på jorden, styrt av omgivelsene, vind og vær. Det er liksom greit, bare man ikke tråkker over fastsatte grenser og normer, bare man ikke kommer med tanker og meninger som bryter med flertallets oppfatning av den verden vi lever i. I det man trår over denne grensen, så prøver omgivelsene i form av forskjellige hersketeknikker å bringe dette mennesket tilbake på disse opptråkkede stiene. Noen klarer de å få tilbake og noen er det ikke håp for. Disse valser rundt i verden utenfor, gjør sine egne konklusjoner og oppfattelse av virkeligheten de befinner seg i. Vi mennesker liker å tro at vår vei er den eneste vei til sannheten, men det er ikke det. Det er mange veier til sannheten, den vi går på er ikke alltid den eneste. Vår egen illusjon om kunnskap bygger murer, setter begrensninger og hindrer oss i å utvikle oss. Folk er livredd for å bli utstøtt av samfunnet, så de velger å heller la seg drive med, nettopp fordi mennesket er sosiale vesener.

Mahatma Gandhi var indisk statsleder, filosof og fredsaktivist. Han viste at det var mulig å engasjere seg og kjempe for viktige saker uten å bruke vold, uten å måtte støtte seg på flertall, uten å måtte bruke en masse med hersketeknikker for å vinne fram.

Hvert enkelt menneske har enorme muligheter til å gjøre noe viktig for verden. Vi må utnytte mulighetene våre og vise mot. Vi må overvinne frykten. Men, du må selv kunne forandre deg hvis du vil forandre verden. Vi må være den forandringen som vi selv ønsker her i verden, og når vi klarer det, så vil verden forandres... litt og litt. Flere vil følge våres væremåte fordi man vinner fram, og dermed har man satt i gang en positiv reaksjon som bare brer seg ved hjelp av den energien som vi består av og den energien som finnes i Universet. Alt styres av lover. Hele Universet styres av lover, det er bare vi som kjenner så få av dem. 

Gandhi gir oss gode råd på veien: "Vi må ha tro på det gode. Vi må søke det gode i menneskene og i verden og også slippe til det gode i oss selv."  Tilgivelse er en nøkkel for fred og positiv utvikling etter krig og konflikt. Tilgivelse er å vise styrke. Toleranse er nødvendig. Vi må tåle og respektere at andre er ulike, tenker og tror annerledes enn oss. Vi må søke sannheten gjennom kunnskap og informasjon fra mange kilder. Vi må også arbeide for sannhet i det vil selv formidle.

Gandi sier det selv: "Vi må kjempe uten å bruke vold, men gjerne med passiv motstand (sivil ulydighet). Voldsbruk kan aldri forsvares." Vi må leve enkelt, sier Ghandi og vi må kjempe mot grådighet og egoisme. Vi må snakke sammen, være i dialog. Dialogen er spesielt viktig på tvers av kulturelle og geografiske grenser. Husk at ærlig uenighet oftest er et tegn på framgang.  Vi må arbeide for likhet og ikke hate noen. Alle skapninger har verdi. Alle typer arbeid har samme verdi og skal respekteres. Det er handling som forandrer verden, ikke prat. Du må også være utholdende og trofast i handlinger, men konsentrerer deg om det du kan gjøre i dag. Det er gjennom handlingene du viser hva som er viktig for deg.

Mahatma Gandhi levde selv et svært enkelt liv. Han gikk bare med et enkelt tøystykke og et par sandaler. Han eide lite mer enn en seng, rokken han spant klærne sine på og et par briller. Likevel var det hans klokskap som gjorde at han ble indisk statsleder.

Alle disse menneskene har jeg lest om, jeg har studert dem, og jeg har tenkt og tenkt. Tanker som begynte for over 40 år siden, og mest sansynlig lenge for det, tanker jeg aldri har kunne slippe, tanker som formet meg til den jeg er i dag. jeg har sittet med hundredevis av puslespillbrikker jeg hadde funnet som passet i mitt liv, men jeg har aldri kunne beskrive dem med od. Da jeg så denne filmen under her, falt mange av puslespillbitene på plass, fordi 

Jeg tror på egenutvikling. Hele livet har jeg måtte være min egen lærer. Tiden har jeg flittig brukt ved å lære av de jeg stoler og tror på. Dr. Joe Dispenza er en amerikansk nevrolog, kiropraktor, internasjonal foreleser, forsker, bedriftskonsulent, forfatter og pedagog. Han har gitt ut en rekke bøker, bøker som kan hjelpe oss med egen utvikling. Her er videoen som beskrev alle disse puslespillbitene jeg selv aldri kunne beskrive. De samme tanker jeg selv satt med, tatt på bakgrunn av det jeg selv kom fram til.