Prøver Klaus Schwab å skape den fjerde industrielle revolusjonen, eller prøver han å skape det fjerde riket? 


Vi, folket, er de svakeste, vi er fienden, og vi skal bekjempes, enten for å bli visket bort, eller for å overgi oss for overmakten. "De store" og mektigste motstanderne som sitter på kunnskapen sensureres bort i tusentall. Kreftene, fokuset, blir konsentrert mot oss som er de svakest punkt i denne borgmuren disse nå prøver å bryte gjennom. Strategien er mange tusen år gammel, akkurat som den uovervinnelige generalen, Sun Tzu, hadde som strategi i sine kriger. Sun Tzu var en militær strateg, forfatter, og filosof som bodde i den østlige Zhou-perioden i det gamle Kina rundt 544-496 f.Kr.


I boken "Art of War", skrevet på trepinner og videreutgitt til sine soldater og offiserer, skriver han:
"AVOID WHAT IS STRONG AND STRIKE AT WHAT IS WEAK" -Sun Tzu

I overbeført betydning slik jeg ser det: Sensurer bort all faglig motstand, og gå etter de svakeste, de som først underkaster seg, og som først akseptere forandringene man ønsker innført, og deretter godtar sin skjebne.


Markedsførere, foretningsførere, statsledere osv, har beundret hans evne til å vinne over store og mektige fiender, og hans verktøy, hans ord har blitt obligatorisk lesestoff for mange markedsførere, slik jeg en gang var, da jeg arbeidet under et at disse største multinasjonale selskapene i WEF.

Jeg har hele livet samlet på "puslespillbiter", små fragmenter som kan lære meg om hvordan denne verden fungerer. Disse bitene har jeg hentet over alt hvor det er mulig å hente kunnskap. Hver brikke er omhuggelig studert, snudd og vendt på, og deretter satt inn i det uendelige store bildet i håp om at en dag så vil jeg forstå det store bildet. Dette jeg skriver, er mine brikker, mine funn, basert på all den tid jeg har brukt for å finne fragmenter som til slutt kan gi meg en bedre forståelse av samfunnet, menneskene, kreftene her på Jorda som er fastsatt av mennesket selv. Prøver etter beste evne til å sile bort puslespillbiter som bevisst er lagt ut for at mitt bilde av virkeligheten skal forvrenges og ødelegges. Noen biter hører gjerne ikke inn i bildet, mens andre gjør det. Dette er noe jeg en dag finner ut etter hvert som puslespillbitene tar form.

Jeg vet, ut i fra det jeg en gang ble opplært i, at skal man vinne en krig, så er ofte krigen avgjort på forhånd dersom man har kunnskap nok til å påvirke motstanderen ved hjelp av menneskets egen natur, sin egen oppfatning av virkelighet, og menneske med egne følelser. Skal sitere et sitat til av Sun Tzu:


"Hence to fight and conquer in all your battles is not supreme excellence; supreme excellence consists in breaking the enemy's resistance without fighting... The best victory is when the opponent surrenders of its own accord before there are any actual hostilities...It is best to win without fighting."



Jeg har som nevnt arbeidet som markedsfører, under et av disse største selskapene som sorter under WEF. Jeg er drillet i kunsten om hvordan man umerkelig kan påvirke menneskene rundt oss, for å høste profitt og stadig bare økt profitt. Det slutter aldri, ikke så lenge det er noe å hente for disse som har satt profitten i høysetet. I dag er jeg ikke en av dem, ikke all verdens gods og gull hadde fått meg tilbake dit jeg en gang var.

Den lykkeligste dagen i mitt liv var dengang jeg sto og betraktet det gamle gårdshuset på Eikeland, Osterøy. Jeg sto der med alt jeg eide av jordisk gods og betraktet mitt nye hjem, et gammelt gårdshus jeg hadde fått leid for 5000,- kroner måneden av en omtenksom, omsorgsfull og godhjertet dame som gjorde sitt ytterste for at jeg skulle trives der. Under armen hadde jeg bestefars sin gamle veggklokke og i hendene mine hadde jeg alt jeg eide, to plastposer fylt med noen klær, litt småverktøy, resten hadde jeg gitt bort for lenge siden, fordi de rundt meg ikke skulle få problemer som følge av mitt valg, i alle fall når det gjaldt det fysiske og det materielle. Den sjelelige sorgen kan jeg aldri gjøre opp opp for.

Jeg kan ikke glemme den følelsen, har aldri kunne komme på hvor lykkelig jeg var der jeg sto, uten å være styrt av materielle ting, uten noen bekymringer, noen matrielle forpliktelser. Jeg følte meg virkelig fri for første gangen i hele mitt liv. Verre var alle disse jeg såret, de dype sporene jeg etterlatte meg i deres sjeler og hjerter, ved at jeg sto der jeg sto og betraktet mitt nye hjem.


Som markedsfører ble jeg ble opplært og fortalt at sitater fra Sun Tzu har vært gode råd om hvordan vi skal manipulere verden til å handle slik vi ønsker. Som vist over her, et av de første og påståtte "viktigste" sitatene jeg lærte meg, det var hvordan man ved hjelp at triks kunne bryte ned all motstand, før folk forstår hva som skjer, uten å utkjempe slag med våpen, få dem til å akseptere, resignere. Det  er den aller beste måten å vinne en stor krig på, ble jeg en gang fortalt. Det gikk aldri inn hos meg, og jeg valgte heller å fremme salg ved ærlighet og oppriktighet, og så ble det opp til kunden selv å ta sine egne valg om hva han ville ha og ikke ha. Det ble veldig gode salgstall av dette. Dressen, den dyre flotte stresskofferten byttet jeg ut med en plastpose og mine egne klær, til direktørens forbannelse. Vi kranglet, men jeg inngikk til slutt et forlik, avgav et løfte om å ta på meg slips om ikke annet. Han likte ikke det nye slipset mitt jeg hadde på meg dagen etter, på grunn av alle froskene som var på dette. Jeg ba han slutte med all den kjeftingen og heller gå igjennom de rette kanaler og heller ta det med min sjef, som også dukket opp med et like fint froskeslips som jeg hadde. Den der mannen har alltid vært et stort forbilde i mine øyne. Tøff som bare julingen!

Dette er strategi, strategi som kan overføres i sivil sammenheng, som kan overføres til situasjonen i dag. Det er faktisk en krig som pågår, en krig der gevinsten er totalt herredømme over alle verdens mennesker, i form av noe så legalisert som en "FN-styrt verdensorden", som våre politikere og kongehus definerer dette som.

Strategi har i de senere tiårene blitt et moteord i arbeidslivet, det har blitt et viktig element når mennesker skal manipuleres og styres i den retning man ønsker å lede dem. I dag overstrømmes vi av bøker som har strategi i navnet, som for eksempel forretnings strategi, strategisk ledelse, markedsføringsstrategi eller strategisk personalpolitikk, og folk føler seg mer betydningsfulle når de lærer seg triksene, om hvordan man kan få mennesket til å tro at det er deres egne tanker disse kommer fram til. De blir ikke mer betyninsfulle, de gjør seg selv til små mennesker som vandrer bort fra de virkelige verdiene i livet.

Store deler av den sivile strategi tilsvarer den militære strategi, hvordan lettest legge ned all motstand og få motstanderen til å underkaste seg, uten at de en gang skjønner hva som faktisk skjedde. Hovedlikheten er at begge formene for strategi først og fremst handler om mennesker som konkurrerer, eller kjemper MOT andre mennesker. Strategi, er noe som enkelte elsker, som gir dem makt over andres liv, der man fratar motparten retten til å tenke selvstendig og uavhengig. eg klarer ikke å se på dette som noe godt, og jeg forakter dette med hele meg.

Likheten er også at vi både i det militære og det sivile tilfelle kan stå overfor en konkurrent eller motstander som tenker og handler aktivt ut fra sin interesse, i dette tilfelle som hele verden utsettes for nå, total makt og optimal profit. Dette har vært de store herskernes drøm gjennom hele historien. I århundrer har man forsøkt å finne nye veier for å få dette til, uten å ha lykkes, helt frem til nå takket være utvikling av teknologi.

Når man bruker tid på å studere dette rundt "global oppvarming", de 79 dommedagsprofetiene til World Economic Forum", som det aldri ble noe av, så ser jeg tydelig at dette er strategi, faktisk så dårlig at den er enkel å gjennomskue. Jeg skulle tro at en unge var i stand til det, men de fleste ser det ikke. I disse dager har alt blitt "greit", vi har blitt programert slik. Menneskene er formet i mange årtier, mange århundreder, men først når teknologien kom, da ble det mulig å nå inn i menneskenes stuer, i menneskenes hjerter, inn i menneskene tankegang, handlemønstre og natur. Man kunne gi verden alle disse små forandringene over tid, slik at man umerkelig kunne oppnå det formål som disse menneskene i generasjoner har satt for seg, å bli verdens styrende organ, å bli verdens herskere.

Målet er å ødelegge fienden eller skade eller skremme ham til å overgi seg. Frykt er det beste våpenet som finnes. Omgivelsene menneskene har betydning, først og fremst som rammebetingelser vi og fienden må ta hensyn til. Ved å endre på omgivelsene, ved å endre på folks toleransegrense, så har man hele tiden kunne lede mennesket dit man ønsker. Ved hjelp av teknologi har man kunne slipe menneskenes sinn, file bort alt av menneskelige følelser, litt og litt ved hjelp av tid, en plan og full kontroll av den informasjon disse menneskene får tildelt. Litt og litt om gangen. Skal man koke en frosk, så nytter det ikke å sette den i kokende vann, den vil aldri akseptere forandringene. Ved å skru opp varne gradvis, lit om gangen, så blir den sittende der til den er ferdig kokt.

Jeg har siden jeg var liten sammenlignet samvittigheten min med en slipestein. En firkantet slipestein, ikke en rund slipestein som er vanlig. Når man begynner å snu på hjulet, så butter et hjørne ned i bakken, og slipestenen stopper opp. Men, med å bruke all makt, så klarer man gjerne å knuse av en bit, et hjørne og da blir alt så mye lettere. I alle fall til man møter neste hindring, neste hjørne, hvor man må gjenta den samme prosessen. Slik forsetter man til alle former for hindringer er slipt bort, og man sitter igjen med en rundt stein, en samvittighet som ikke møter noen hinder lenger. Da er det bare å dure i vei, selv om man gjerne ikke gjør ting som man før ville ha reagert på. Slik formes vi av det denne teknologien i stua hele tiden pøser ut med. Vi ser ikke noen fare ved dette, og plasserer gjerne våre barn foran denne teknologien, som barnevakt slik at vi kan få litt fred og ro for en stund. Dermed formes våre barn også, helt fra de er i stand til å sitte.

Strategi ja... rammebetingelsene er et viktig nøkkelord. Derfor endres rammebetingelsene, selv om man bryter nasjonal og internasjonale lover. Man har kommet så langt at dette nå kan gjøres fordi folk er blitt fortalt at de kjemper for en god sak, og folk svelger dette uten betenkeligheter. Det handler om å redde liv, til tross for at tiltakene tar ti ganger så mange liv enn det man forsøker å redde. Vi blir blendet av det vi tror er våres egne tanker og vår egen godhet.

Ordet strategi ble først brukt av den franske militærforfatter Maizeroy på 1700-tallet. Ofte ble strategien delt inn i to, strategisk planlegging og strategisk handling. Men allerede i ca. år 100 skrev den romerske general og ingeniør Sextus Iunius Frontinus en bok som het "Strategematon". Denne inneholdt en samling triks som tidligere generaler hadde brukt med hell.

Triks ja... det vi hører på radio, TV er KUN triks, triks vi markedsførere er blitt drillet i, triks man har brukt ufattelige milliarder av dollar på å utvikle og forske seg fram til. Triks som skal lede til økt makt og profitt, utarbeidet av vitenskapsmenn som gjennom historien har etterlatt seg en masse grusomheter som de aller fleste av oss finner foraktelig. Triks som har påvirket oss i mange tiår, uten at vi en gang har merket dette. Vi blir gitt en ny normal, den ene verre enn den andre, og folk sier: "Uff, se hvordan verden har blitt".

Det er ingen allmenn enighet om hva ordet strategi betyr. Likevel brukes dette på mange forskjellige måter både innenfor militær og sivil strategi, for å legge ned all motstand, for å få igjennom sin agenda, for å fremme egen ondskap sine egne verdier. Van Creveld (1991) mener at strategi bør betegne de planer og handlinger som to motstandere bruker når de står overfor hverandre. Strategi forutsetter derfor at det er en motstander som kan tenke og handle i mot det en selv gjør. Vi, menneskeheten, er motstanderne nå, det hevdes mennesket er årsaken til alt vondt som skjer her i verden, all grådigheten, forurensning og alt som er, påstander satt fram av mennesker som eier alt som forårsaker dette. Alt i nyere tid av det vi opplever nå startet opp i en rikmannsklubb. Kommer nærmere inn på dette litt senere i dette jeg skriver.

"På grunn av det plutselige fraværet av tradisjonelle fiender, må "nye fiender identifiseres." "Når vi søkte etter en ny fiende for å forene oss, kom vi på ideen om at forurensning, trusselen om global oppvarming, vannmangel, hungersnød og lignende ville passe inn i denne planen. (The First Global Revolution(The Club of Rome), 1993. side 104-105) 


"Kom vi på ideen...." Ideen som diktatorer i historien aldri ville kunne benytte seg av på grunn av manglende teknologi, teknologi som disse nye verdensherskerne i gjennom mange tiår har kjøpt opp, eller skaffet seg muligheter til å påvirke ut i fra det system de selv har bygget seg opp. Endelig, nå kunne verden erobres og det uten våpen.

Når kun 1 prosent av medlemmene i WEF, eier halve verdensøkonomien, da har man råd til å bruke kostbare triks. Kostbart har det blitt, men når de tusen rikeste menneskene i verden, og de aller største multinasjonale selskapene organiserer seg i en klubb, World Economic Forum, da er ikke økonomi lenger et spørsmål. Disse er til og med så utkrøpen at de får ofrene til å stå for finansieringen av alt dette, i form av politisk støtte fra en rekke nasjoner under dekke at dette er til menneskehetens eget beste, deres egen redning, deres egen fremtid dersom jorden skal eksistere i fremtiden. Penger vi betaler inn i form av skatter og avgifter.

Disse menneskene, disse organisasjonene har råd til å få profesjonelle forskere, aktivister, osv med på laget, mennesker som ikke våger å ofre karrierene sine ved å motsi disse. Mennesker som vet at karriere og livene deres mest sannsylig blir lagt i grus, dersom de ytrer seg eller motsetter seg disse, som kan knuse deres tilværelse og deres eksistens, som med mennesker som har blitt utsatt for dette tidligere, gang på gang i det uendelige. Det naturlige mennesket er dessuten veldig glad i penger, makt og viktige posisjoner, og berømmelse, så det er enkelt å styre dem dit man vil. De menneskelige egenskaper er nøkkelen til alt dette og det utnyttes til det fulle.

Strategiprosessen er en systematisk og planlagt prosess innen organisasjonens system, her i dette tilfelle bestående av en rekke innflytelsesrike personligheter med sin opprinnelse i Club of Rome. Klubben består av består av utallige og fullverdige medlemmer valgt fra nåværende og tidligere stats- og regjeringsledere, FN-administratorer, politikere og myndighetspersoner på høyt nivå, diplomater, forskere, økonomer, og bedriftsledere fra hele verden. Sammen påvirker disse til å utvikle nye røtter som strekker seg lang ned i samfunnet og inn i hver enkelts hverdag, hver enkelts liv, hver individs tanker og inn i menneskets virkelighetsoppfatning.

Club of Rome er en global tankesmie grunnlagt i 1968 ved Accademia Nazionale dei Lincei i Roma. Det var i denne klubbens regi at man utgav boken "Hvor går grensen?", bedre kjent som "The Limits to Growth"  utgitt i 1972. Den var finansiert av Volkswagen-fabrikkene og forfattet av mange av klubbens medlemmer, men redigert av Donella Meadows, Dennis Meadows, Jørgen Randers og flere andre. I stedet for å bruke en masse med tid til å forklare om denne boken, så legger jeg inn en lenke til Aftenposten, hvor boken omtales.

Man utgav også en oppfølger, The First Global Revolution. For å forstå hvordan disse menneskene tenker, så har jeg lest igjennom boken for å finne svar som kan indikere dette. Det har jeg funnet, og jeg siterer fra side 82 i denne boken, og dermed så vet jeg eksakt hvilken verden disse menneskene prøver å gi oss. De forteller dette selv:

"Winston Churchill was right when he quipped, "democracy is the worst of all systems, except for the rest," yet we must be aware of its erosion, its fragility and its limitations." Page 72

The First Global Revolution er en bok skrevet av Alexander King og Bertrand Schneider, og utgitt av Pantheon Books i 1991. Boken følger opp det tidligere arbeidsproduktet fra Roma fra Club of Rome med tittelen The Limits to Growth fra1972. Merkelinjen til "Den første globale revolusjonen" er en rapport fra Council of the Club of Rome . Boken var ment som en blåkopi for det 21. århundre og la frem en strategi for verdensoverlevelse ved begynnelsen av det de kalte verdens første globale revolusjon 

Boken kan lastes ned her i pdf format. 

Dette er en puslespillbrikke som jeg har funnet, dette er en brikke jeg gjerne deler med den som er villig til å ta den og sette den på plass i sitt eget bilde. Den som ikke vil ta brikken, den kan bare la den ligge. Uansett om man tar den eller ikke, så sier de selv her: "Demokratiet er det verste av alle systemer.". Tenk litt på hva det innebærer. Demokrati blir dermed et system vår nye regjering vil ha bort. Dette er den fjerde industrielle revolusjon som skal bli vår nye virkelighet i følge dem selv.

I sin nye bok, "COVID-19: The Great Reset" sier Klaus Schwab: -"Ting vil aldri gå tilbake til normalen igjen, kapitalismen skal skifte form og vi skal få helt nye eierstrukturer når det gjelder privat og offentlig eiendom.


Mennesket skal berges for ulidelige katastrofer, verdens undergang, mennesket skal bli fratatt alt de eier og de skal bli lykkelige, i følge Klaus Schwab. WEF skal styre all privat og offentlig eiendom, du skal slippe å bekymre deg noen gang over disse matrielle godene, som kun er til bry likevel. Dette er hva våre politikere og vårt kongehus med største iver og iherdig arbeide prøver å få overlevert folket. Oss, du jeg, dine barn og dine etterkommere har en fastsatt fremtid, basert på en ide, laget av mennesker som selv er ansvarlig for ting som de selv burde stå til ansvar for, utklekket i en rikmannskubb gjerne over noen glass med godsaker og høy sigarføring. Folk gir med glede bort bort sin frihet, i håp om at de nå skal berges for en pest, en pandemi som faktisk bare finnes på papiret, og som ikke støttes i noen vitenskapelig litteratur, en pest med en dødelighet på 0.15 prosent i følge en ny studie . Studien er utgitt av professor John PA Ioannidis fra Stanford University, California.

Schwab er klar over at denne ødeleggelsen av verdensøkonomien vil påføre befolkninga store smerter, men han sier til politikere verden over at det må de være villige til å gjøre ofre noe, og de må slå ned på enhver motstand og uro om man skal bli i stand til å redde verden fra denne pandemien som nå herjer over hele verden, og som en dag kan forårsake menneskehetens undergang. Politikerne ofrer gjerne, selv om de ikke retter seg etter egne restriksjoner. Ingen problem å ofre noen, så lenge dette ikke vedrører seg selv, men kanskje bidrar til økt mak, solide lønninger på andre menneskers bekostning. Bare se hvordan myndighetene regelrett driver å banker demostranter nedover i Europa. Vi skal altså kues fullstendig, og vi skal underkaste oss, kun på grunn av kjærlighet og omtanke for menneskeheten, som de selv hevder de er i besittelse av.

En av mine "bekjente" er en tysk dame som på min Facebookside skrev i et innlegg at hun følte hun var tilbake i krigensdager, og statslederen hennes var den "nye Hitler". Hun hadde ikke lov til å gå ut i sin egen hage etter klokken ti om kvelden. Mulig viruset har faste åpningstider, eller virker bare i bestemte perioder på døgnet, ikke vet jeg. Alt dette er produkter etterlatt av vår nye regjering, våre politikere overgang til fremmede styresmakter uten folkets samtykke, og dette er den verden vi gir i arv til våre barn og etterkommere.


Tilbake til noe av bokens omtalte emner, utarbeidet av verdens mektigste menn, mennesker som gjerne ikke forstår hva virkelige verdier består av, mennesker som ikke har til hensikt på noen måter å gi verden kjærlighet, omsorg, forståelse, selv om de ofte bruker disse ordene i sine taler.

Dette er en puslespillbite, MIN puslespillbite, ta den om du kan bruke den i ditt puslespill, la den ligge om den ikke passer inn i ditt bilde.