Hvem er jeg

Hvem jeg er?


Det tror jeg aldri jeg vil være i stand til å finne ut av sjøl egentlig, ingen andre heller. Den som har prøvd sterkest har som oftest gitt opp, og fyller tomrommene som oftest med fruktene basert på sin egen hovmodige natur, fordi vedkommende kanskje ikke kan akseptere andre enn seg selv. Det er disse som vanligvis bruker all sin tid på å finne ut hvem jeg er. Andre godtar og respekterer meg som den jeg er, og noen elsker meg for den jeg er.

Kommer noen på høyde med dem selv, så gjør mange alt de kan for å deg mest mulig ned i terrenget. Det er stort sett disse som altid kommer med lange bortforklaringer, i stedet for å forklare. De er de menneskene som bruker mest tid på å finne ut hvem jeg er, alle andre spør meg bare og jeg svarer så godt som jeg kan.

Tråkk på de minste, tråkk på de svakeste, så finner du kanskje ut hvem jeg er, det er det nærmeste jeg kommer! Er en dem som ikke bryr meg om korrekthet, bare jeg skriver og sier sannheten, i alle fall det jeg tror er sannheten. Jeg følger ingen fastsatte regler, går ikke på opptråkkede stier, fordi jeg vet at vi mennesker vi vet lite og ingenting i det store og det hele. Desto mer jeg lærer, desto mer skjønner jeg hvor lite jeg vet. Likevel elsker jeg å lære, men gjør ting på MIN måte, enten det er rett eller galt, fordi det er mitt puslespill jeg setter sammen..

Likevel er jeg bare en farveblyant, en farveblyant som ikke er alles favorittfarve. Men en vakker dag er det gjerne noen som har bruk for meg for å fullføre sitt bilde...

Skriver ofte veldig langt når jeg skriver noe, slik siler jeg ut individer som har til hensikt å skade, trå på andre for å dyrke sitt eget ego for gi næring til sin egen nedlatenhet. Late mennesker som stort sett velger den korteste veien å gå, der de går, der etterlater de seg bare ødeleggelser. Det er på omveiene man finner kunnskap, har jeg funnet ut. Det er der hemmelighetene ligger, akkurat som når jeg tar bilder, det er der motivene og berikelsene ligger, mulighetene til å se det ikke alle andre ser, men det krever ekstra anstrengelser. Ekstra anstrengelser gir belønninger i en eller annen form.

Den som ønsker min versjon av sannheten, den leser hva jeg skriver, og hører på hva jeg sier. Den som ikke ønsker sannheten er som oftest mest opptatt av å høre på seg selv, og har ingen interesse av å lytte til andres tanker. Disse er mennesker som ikke søker etter en  puslespillbrikke de selv kan nytte seg av.

Min korrekte måte å være på, er å være ukorrekt og uhøytidelig. Jeg søker mot mennesker som har egenskaper som jeg kjenner igjen imeg selv, som gjerne setter ord på det jeg selv aldri får til å si.

Jeg gjenforteller kun det jeg tenker, hva jeg observerer, og mine betraktninger, så blir det opp til folk selv å bestemme hva de skal få ut av dette, og hva som de selv oppfatter som virkelighet. Handlefrihet er en gudegave, ingen skal befinne seg i en situasjon der man skal få oppgitt hva man skal tenke og hva man ikke skal tenke. Dette er deverre det vi er på vei inn i nå, derfor skriver jeg denne bloggen.

Bloggen her er bare mine tanker, mine vurderinger og mine erfaringer med mennesker og verden omkring meg. Jeg vil ikke ha rett, jeg vil folk skal tenke selv, ikke noe annet. Faktisk så håper jeg at jeg ikke har rett, for har jeg rett så er det mange mensker som vil få det vondt framover. Jeg er kun en farveblyant, kanskje en dag noen har bruk for meg. Kanskje en dag så kan noen gjøre nytte av mine betraktninger, kanskje en dag jeg kan bety noe viktig i et annet menneskets liv. Da har mitt liv vært verdt å leve.

"Meglio vivere un giorno da leone che cento anni da pecora", "Bedre å leve én dag som løve, enn hundre år som en sau". I den britiske offiseren Alexander Beatsons bok om krigen mot den indiske fyrsten Tipu Sultan av Mysore utgitt i 1800, står det at Tipu stadig sa at han heller ville leve to dager som en tiger enn tohundre år som en sau. Likevel blir uttrykket ofte fremstilt som italiensk, selv om det først er dokumentert der rundt 100 år senere.

  


Slagordet skrevt på ruin i Sant'Andrea, Ponte di Piave. Deler av veggen med teksten ble tatt vare på og flyttet til et krigsminnesmerke i nærheten der den fortsatt kan ses.
Slagordet skrevt på ruin i Sant'Andrea, Ponte di Piave. Deler av veggen med teksten ble tatt vare på og flyttet til et krigsminnesmerke i nærheten der den fortsatt kan ses.